Hvordan montere folie

Det er ikke all folie man trenger en egen montør for å sette opp, man kan helt fint montere små flak av folie selv, om det er printet, utskåret eller kampanjefolie.

Bruk gjerne denne videoen som en referanse om du selv skal montere folie.

Ryggbredden: hvordan regne ut ryggbredden på omslag?

Ryggbredden på limfreste bøker avhenger av antall sider, og hva slags papir man bruker. Det er et enkelt regnestykke på de vanligste papirene vi har, man må bare finne bulken på papiret.

Regnestykket:

Sideantall / 20 x Bulk, og vi anbefaler å legge på 0,25 til slutt for at limet har litt å gå på.

Bulken på de vanligste papirene:

80gsm matt ubestrøket: 1

100gsm matt ubestrøket: 1,25

130gsm silk: 1,1

Eksempel:

Du har en bok på 124 sider, og ønsker å bruke 100g matt papir i boka. Da blir regnestykket: 124/20 x 1,25. Ryggbredden blir da 7,75mm + 0,25mm = 8mm . Om du da har en bok i A5 blir omslaget 305mm.

Bilde som viser for- og baksiden samt ryggbredden på et omslag.

Filen må da leveres som en PDF med 1 side, 3mm. bleed og skjæremerker:

Bilde som viser ryggbredden og skjæremerkene på en trykkfil

Les mer om oppsett av trykkfiler her

Folie – en liten guide

Hva er folie?

Hva er folie? Folie i denne sammenheng er en selvklebende film som monteres på de fleste typer glatte overflater. Vi produserer og monterer folie til bruk på vinduer, vegger, glass, gulv og trapper. Vi i Oslo digitaltrykk kan også produsere og montere folie på for eksempel kassesykler.  

Folie brukes som dekorasjon, informasjon, branding, reklame og beskyttelse. Enkelte velger også å ha folie som sikkerhetsmerking på glassvegger, men samtidig ha et mest mulig åpent uttrykk.

Å dele inn folie i forskjellige kategorier kan være litt forvirrende, da de fleste folier overlapper når det kommer til bruksområde og hva man velger å gjøre med den. Printet folie kan skjæres ut, utskåret folie kan printes, frostet folie kan både skjæres ut og printes. Det betyr at det er bruksområdet som er den viktigste faktoren når man skal bestemme hva slags folie som egner seg til sitt formål.

Hvem bruker folie?

Vi leverer folie til alle typer bedrifter. På kontor ønsker man innsynsskjerming og dekorasjon, mange har en fasade de vil synliggjøre med merkevarebranding eller informasjon. Butikker velger kortvarig kampanjefolie om de har salg eller tilbud, mens restauranter og barer ofte bruker foliedekorasjon og folietekst for å informere og reklamere for egne produkter.

Hvilke typer typer folie har vi i Oslo digitaltrykk?

Avtagbar kampanjefolie:

Oslo digitaltrykk bruker Easydot kampanjefolie for midlertidige kampanjer eller dekorasjoner. Den er enkel å montere, og er enklere å fjerne. Den brukes ofte til sesongbaserte kampanjer, kortvarige reklamekampanjer, midlertidige utstillinger eller dekorasjon som ikke skal sitte over lang tid. Den kan skjæres ut og printes på, og har derfor et allsidig bruksområde.

Folie på fasaden til Oslo digitaltrykk

Vindusfolie:

Alle typer folie som monteres på vindu. Det er ofte printet eller utskåret tekst, logo eller illustrasjoner.


Utskåret folie:

Utskåret folie er en betegnelse på folie som skjæres ut, det er ofte tekst eller logoer med mønster.

Dette er en veldig populær folie til dekorasjon eller profilering på vinduer, glassvegger, dører eller disker. Det kan brukes både som midlertidig eller varig dekorasjon. Utskåret folie kan også printes.

Utskåret Kaizers Orchestra logo hos Resistansen

Printet folie:

Folie som rett og slett er printet, det vil si at budkskapet (logo, tekst, bilde eller farger) er printet på folien. Som de fleste andre folier kan denne også skjæres ut.

Kampanjefolie på Easydot

Frostet folie:

Frostet folie blir brukt som innsynsskjerming, både på fasadevinduer eller glassvegger. Her kan man både printe eller skjære ut mønster for å gjøre folien mer spennende.

Dekorativ utskåret frostet folie som skjermer innsyn på glassvegg

Interiørfolie:

Med interiørfolie, kan du på en enkel måte fornye interiøret ditt, enten det er møbler eller vegger. Interiørfolie finnes i en rekke varianter som f.eks. ulike typer tremønstre og metallmønstre. Gjengivelsen er så god at det er vanskelig å se forskjell fra det virkelige materiale. Interiørfolie finnes også i meget realistiske gjengivelser av tekstiler og lær.

Interiørfolie kan brukes på de fleste overflater, og de vanligste bruksområdene er vegger, disker og trapper.


Gulvfolie:

Folie på gulv brukes til alle typer merking, både innenførs og utendørs. Reklame, avstandsmerking, retningsmerking, sonemerking og produktmerking. Gulvfolie som legges på flater med mye trafikk lamineres ofte for bedre holdbarhet.

Folie lagt på asfalt utenfor Fredssenteret i Oslo

Gratis befaring på ditt prosjekt for bedrifter i Oslo
Vi har egne montører som hjelper deg med montering
Erfarne designere som hjelper deg å utforme riktig budskap, tilpasset din grafiske profil og fasadens estetikk

Kontakt oss for et tilbud

Click or drag files to this area to upload. You can upload up to 3 files.
Last opp bilde av området som skal folieres, filene dine eller et referansebilde

Filtyper

Forskjellige filtyper har ulike egenskaper. Her er en forenklet forklaring på de ulike formatene:

  • – Bildefiler er filer som er beskrevet av en rekke pixler. Disse ligger fast og er vanskelige å redigere. Noen av filformatene til bildefiler er JPG, TIF, PSD, BMP, GIF, PNG.
  • – Vektorfiler er illustrasjoner som er definert matematisk av kurver. Disse kan redigeres med riktig programvare. De kan også forstørres og forminskes ubegrenset. Noen vektorformater er EPS, AI, WMF.
  • – Dokumenttyper er filtyper til de forskjellige programmene man bruker til å sette sammen tekst og bilder. Det vanligste programmet for produksjon av trykksaker er Adobe InDesign. Ganske mange trykksaker blir også laget i Word, Powerpoint og Publisher. Dette er ikke å anbefale, men har gått greiere de siste årene ettersom flere og flere kan lage trykklare PDF-filer også fra disse programmene.
Bildet illustrerer forskjellen mellom piksler og vektorgrafikk.

Bilder

Her er en liten huskeliste for hvordan bilder som leveres til trykk/printing bør være:

  • Bilder som skal trykkes bør ha en oppløsning på ca 300 dpi i den størrelsen det skal printes eller trykkes.
  • For trykking i storformat holder det med rundt 150 dpi.
  • RGB-filer bør være i sRGB.
  • CMYK-filer bør være i Coated FOGRA27.
  • Storformat (trykk over A3-størrelse) kan også være i Fogra 39

Dette er de profilene vi antar at bildene har, andre profiler kan gi uventet resultat.

Gjennomsiktige/transparente bilder.

Det finnes mange måter å lage gjennomsiktige bilder på. Her er en meget enkel metode:

  • Marker området som skal fjernes fra motivet.
  • Velg Background Eraser Tool. Juster evt. størrelsen på penselen (brush).
  • Tegn over de markerte områdene for å fjerne bakgrunnen.
  • Lagre bilde som gif, png / tif, psd, avhengig av hva du skal bruke det til (web/print).
  • Sett bildet inn i dokumentet du skal bruke det i.
  • Om du ønsker å bruke tif må du velge ‘transparent’ når du lagrer bildet.

Utfallende trykk

Utfallende trykk, også kalt Bleed, betyr at trykket går helt ut i kanten av arket. Det kan være en ensfarget bakgrunn, et bilde, en boks eller linje, eller andre elementer som går ut til kanten av arket. 

Utfallende trykk betyr at trykket går helt uti kanten. Da må man ha litt større format/ekstra farge som kan skjæres bort.
Utfallende trykk betyr at trykket går helt ut i kanten. Da må man ha litt større format/ekstra farge som kan skjæres bort.

I dette innlegget om å lage trykklar PDF kommer det frem hvordan man lagrer filen med bleed. Men, for å få bleed må bildet eller fargen være større enn formatet du skal trykke i, du må altså la designet gå litt utenfor kantene på dokumentet du har satt opp.
Ved eksport fra f.eks. InDesign eller Illustrator holder det å markere for f.eks. 3mm bleed og crop marks. Da blir dokumentstørrelsen i PDF-filen automatisk litt større enn originaldokumentet, slik at bleed/utfallende info kommer med.

Bildefil som viser utfall på sidene

Her er et eksempel på hvordan skjæremerkene skal ligge på filen.

Farger: CMYK eller RGB?

De to viktigste komponentene når vi trykker en jobb er papir og farger. Fargene i filen og fargene vi bruker avgjør hvordan sluttresultatet blir, og ikke alle farger blir like fine på trykk. Her finner du en liten liste over de viktigste fargeprofilene, og hvilke farger vi bruker når vi trykker.

RGB og CMYK fargespekter
  • RGB er lys og er farger man ser i skjermer, kameraer og skannere. Vi trykker ikke i RGB. Om du har en fil som er lagret med RGB-verdier vil trykkmaskinen vår automatisk finne nærmeste CMYK-farge og trykke denne, men det kan bety at trykksaken ikke får det resultatet du ønsker. Derfor er det lurt å endre dette selv, slik at du ser hvordan resultatet blir på forhånd.
  • CMYK er pigment. Det er CMYK som brukes når vi trykker digitalt. RGB har et større fargerom enn CMYK. Bilder må ikke nødvendigvis konverteres til CMYK før det skal til trykking, med mindre det er snakk om offset-trykk. Konverteringen skjer som regel problemfritt, og i noen tilfeller blir fargegjengivelsen bedre hvis originalen er i RGB. Du bør imidlertid sørge for at RGB-bildene har blitt konvertert til fargerommet sRGB. Da blir konverteringen bedre. De fleste digitalkameraer og skannere bruker denne profilen om du ikke får beskjed om noe annet. De fleste RGB-bilder er derfor i sRGB.

  • PhotoShop: Hvis du skal konvertere til CMYK i PhotoShop, får du som regel mye bedre farger av å gå via «Rediger» og «Konverter til profil» (velg da gjerne Fogra27).

  • Pantone er spesialfarger for offsettrykk. Noen av pantonefargene finnes også i folieutvalget til vår folieleverandør 3M.

  • RAL er lakkeringsfarger som brukes ved lakkering av skilt, plater osv.

Hvordan lage en trykklar PDF med utfallende trykk

Vi ønsker helst at du sender oss trykklare PDFer når du bestiller varer. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man setter opp filen riktig, så vi har laget en liten gjennomgang for å hjelpe deg med hvordan man lager en trykklar PDF, her med utfallende trykk og 3mm bleed.

Start med å åpne et indesigndokument i ønsket størrelse.

Lag en bildeboks, og sørg for at boksen går litt utenfor det hvite feltet. Dette er veldig viktig.

Sett inn bildet, og sørg for at det ligger litt utenfor selve dokumentet, akkurat slik du lagde boksen i forrige instruks.

Nå kan du lagre dokumentet til trykk.

Når du skal lagre en PDF fra InDesign må du velge ‘Export’ eller ‘Eksporter’ og velge filtypen PDF. Da kommer denne dialogboksen opp, og du følger trinnene vi har markert med rødt.

Trykk Export, og du skal du i teorien ha en fil som ser slik ut:

Her har du en trykklar PDF som kan sendes til oss. Bildet går litt utenfor skjæremerkene, og forhindrer uønskede hvite kanter på bildet.